Jeg, hvem er jeg?

Jeg satt og funderte, jeg satt lenge og grublet og hadde massevis av tanker.
Jeg hadde ideer om hva jeg skulle blogge om. Hodet mitt var fult av tanker. Men jeg klarte ikke få de ned svart på hvitt. Jeg viste poengene jeg skulle frem til, jeg viste bare ikke hvordan jeg skulle komme frem til dem. Derfor valgte jeg å google. Jeg er virkelig glad i å google ulike ting. Det kan være alt fra bilder, til navn, til dikt osv osv....
Men denne gangen skulle jeg altså google det jeg lenge hadde grublet på.
Jeg har nemmelig grublet på HVEM ER JEG....?
Det kom opp en tekst som var veldig beskrivende for mine tanker, og jeg har lyst til å dele den med dere her... Link til siden den er hentet fra står under teksten...

Det er spørsmålet, hvem er jeg? Jeg er sikker på at alle en gang har tenkt på det, men finner vi noe godt svar? Vet man egentlig hvem man er? Det burde være et lett spørsmål å svare på for det er jo deg selv det er snakk om, men er det virkelig så lett?

Jeg for min del syns ikke det er lett i det hele tatt. Jeg har tenkt på der utallige ganger, men har aldri kommet helt fram til svaret på hvem jeg er. Hvordan kan man definere hvem man er? Er det å se seg selv i speilet, og se hvordan man ser ut? Eller er det tankegangen din det kommer an på? Kanskje det er hva du duger til som er svaret?

Siden det er deg selv det er spørsmål om burde man egentlig vite det, for hvem kjenner deg vel ikke bedre en deg selv? Men kanskje det faktisk finnes mennesker som noen ganger kjenner deg bedre enn deg selv. Men hvem kan det være? Mamma? Pappa? Bestevenner?

En bestevenninne, som du er mye sammen med, kan kanskje ha flere meninger om hvem du er. Du kan være rolig og stille på skolen, men når dere er sammen hjemme eller på diskotek osv. kan du være helt annerledes. Men hva er virkelige jeg av de to alternativene da? Er begge riktige eller er en av dem feil? Slike ting er vanskelige å svare på. man vet liksom aldri hva som er rett.

Foreldre kan ofte gå i den fellen å tro at deres eget barn aldri gjør noe galt, men alltid er snill og hører på mor. Ungdommen oppfører seg som en engel hjemme og forsikrer foreldrene om at de ikke skal drikke som alle andre, de skal ikke dra på fest som alle andre og de skal ikke gjøre ditten og datten. De viser foreldrene en helt annen side av seg selv, den foreldrene vil se. Vet foreldrene virkelig så mye om deres barn? Jeg mener at det kanskje ikke er foreldrene som vet mest om deg selv. Hva vet de egentlig om det du gjør når du ikke er hjemme? Vet de at du er en helt annen person når du er sammen med venninner? Eller at du slår deg løs på diskoteket?

Kanskje karakterboka sier noe om hvem jeg er. Den viser jo hvordan jeg gjør det på skolen, om jeg øver til prøver eller ikke, om jeg gjør lekser eller ikke. Men hva hvis jeg da er stille og beskjeden på skolen, er det da mitt sanne jeg? Hvis jeg har bra karakterer og jobber bra på skolen, er jeg et skolelys? Er det meg? Hvem vil vel være det? Går det ikke an å være en ting midt i mellom? Kan man være både flink på skolen og populær?

Hva er jeg? Hvem er jeg? Er jeg intelligent og kjedelig, eller er jeg vakker og dyktig? De spørsmålene kommer jeg til å tenke på mange ganger, for jeg vil vite hvem jeg er. Vil ikke alle det? Men går det an å finne svaret på det? Hvordan skal man gjøre det? For noen vil det sikkert holde å tenke en liten stund, men andre vil sikkert bruke hele livet.

Hvordan finner man svaret da? Er det hvordan du er hjemme eller hvordan du er når du er sammen med venner som er svaret? Eller er det kanskje alt sammen samla som er ditt virkelige jeg? Finnes det noe fasitsvar på hvordan du skal være? Hvordan du skal oppføre deg? Eller hvordan du skal tenke? Kanskje er alt opp til deg selv, hvordan vil du at det skal være?

http://www.propaganda.net/skoleside/?stil=7853