At man aldri lærer...?

Mengder med alkohol viser seg til stadighet å ikke være tingen for meg. Det byr på sene kvelder, tomme lommebøker, og ikke minst altfor høy promille.
Jeg sier til meg selv, hver dagen-derpå, at dette skal jeg aldri gå gjennom igjen. At man kan være så dum, å frivillig ville ønske seg en så forferdelig dagenderpå.

Formen blir alltid bedre og bedre utover kvelden, rundt klokka tre når den sitt høydepunkt. Man har "the time of my life", kan ikke ønske seg noe bedre... Men plutselig snur alle høydepunktene seg til ufattelig uggenhet, svimmelhet, og total katastrofe. Hvorfor vil man seg selv så vondt.

Jeg skal aldri aldri aldri ALDRI drikke igjen