90tallsbarn

Som seg hør og bør, bærer deler av barndomsminnene mine seg fra det glade 90-tallet. Jeg ble født mot slutten av 80-tallet, og rakk aldri bli spesielt involvert i den tidsepoken, foruten endel klær jeg arvet etter min søster. Når vi derimot ser tilbake på nittitallet, og mange av dets sprøe og underlige trender, kan det vel sies at jeg var et typisk eksempel på et barn vokst opp i dette tiåret.

I gjennom barneskolen var det noen ting som var spesielt populært i mine øyne. Man dannet seg et bilde av hva man ville ha, man maste seg både gul og grønn for å få det, men når man ser tilbake på det den dag i dag, er det meste av det både grufult og smakløst.

F.eks disse skolissene var en BIG MUST for meg..

Jannicke og "Tommy venter på meg" var en fast følgesvenn. Jeg bokstavelig talt elsket sangene hennes Når jeg så meg for gammel for kjære Jannicke gikk musikkferden videre til alle pikehjerters drøm på nittitallet, nemlig SPICE GIRLS! Vi drømte om jentene, lekte at vi var dem, vi sang, vi dansa, vi leste bøker, så på filmer, mima, samla på kort....det var ikke måte på hva vi ikke gjorde... Hvem var din favoritt spice... Min var Posh spiceFurbien meldte sin ankomst her i huset mot slutten av barneskolealder. Han var alltid med, og var en veldig god venn, og en jeg kunne stole på. Jeg var såå glad i furbien min, at den var nødt til å være med på leierskole i 6 klasse... Etterhvert hang furbien seg opp, og pratet hele tiden, og glem gjemt inni ett skap på leierskolen, i håp om at ingen skulle oppdage den...

Når vi er inne på leketøy var også tamagotchien en god kandidat til å være en ekte følgesvenn. Det ble så populært, at vi til slutt ikke fikk lov til å ha den med på skolen, fordi den pep i tid og utide. Enten fordi den var sulten, fordi den hadde bæsjet, fordi den ville leke osv osv...

Husker godt vi skulle på klassetur på barneskolen, og alle tamagotchiene måtte være igjen hjemme. Noen hadde såklart greid å smugle di med seg enten i lommer, eller andre gjemmesteder, men som den ærlige jenta jeg var (er?) overga jeg ansvaret til Renate (storesøster).. Hun skulle få det ærefulle oppdraget å være barnevakt. Dere kan tro det var sorg i leiern da Renate hadde glemt å mate tamagotchien en hel dag, og oppdaget til sin store sorg at den var DØD. Husker ennå Renate fortalte meg at hele idrettsklassen på videregående hadde hatt ett minutts stillhet til ære for min tamagotchi.

Ellers noe av det jeg ser på som grufullt er disse buffalo skoene. Og den dag i dag kan jeg TAKKE mine foreldre for at de sto i mot all masningen min og å få ett par slike sko. Jeg ønsket meg virkelig ett par sånne sko, og trodde at jeg ville bli SKIKKELIG KUUUL og ikke minst POPULÆR dersom også jeg (på over 170 cm - allerede den gang) fikk meg ett par BUFFALO sko... De kostet rundt 1000 kr, og tror mamma og pappa syns det var bortkastede penger. Jeg fikk derimot mange andre platåsko, dog ikke buffalo...

I løpet av ungdomsskolen ble jeg introdusert til sikkerhetsnål-armbånd trenden. Alle lagde sine egne armbånd med bitte bitte små perler som ble tredd inn på sikkerhetsnålen. Og det var jo bare sååå tøft, og sååå kult!