Teddybjørner svikter deg aldri

Noen ganger tenker jeg tilbake på barndommen. Hvordan var Heges liv som 3 åring, hvordan var Heges liv for 7 åring, hvordan var Heges liv som 10 åring.?
Minnene er ikke så mange fra de tidligste barndomsårene. Er kun små bruddstykker man kan se tilbake på å si at man faktisk husker. Jeg bodde på Gjøvik frem til jeg var 4 år gammel, og har vel kanskje 5(!) minner/episoder jeg kan se tilbake på fra tiden der.


En ting jeg spesielt husker, er en teddybjørn/bamse som fulgte meg opp gjennom barndommen.
Den var med til sengs hver kveld, og var også med opp av sengen om morgenen, jeg var virkelig glad i denne bamsen. Den var blek rosa, og kunne lages om til en fin ball, jeg kunne nemmelig putte hodet til bamsen inn i ryggen dens.! Lurer på om jeg hadde fått denne i gave av big siss en gang.



Jeg ser tilbake til barndommen som en behagelig tid, mye mer behagelig enn ungdomstiden. (må ærlig innrømme at meg og ungdomstiden ALDRI ble særlig gode venner...)

Bildet er hentet fra sing star 80s

Ellers har jeg tenkt litt på 80tallet, kanskje først og fremst fordi jeg skal i åttitallsbursdag på lørdagen som kommer.! Jeg gleder meg masse, og digger å kle meg ut i fargesprakende og gyslige klær... Kommer tilbake med dokumentasjon med både bilde og tekst om festen!





I dag har jeg vært hos homeopaten.Skal ikke gå inn i detaljene hun fortalte meg, men de kommende 6 ukene skal jeg være GLAD I MEG SELV og fortelle alt jeg har på hjertet til enhver tid, ikke sitte inne med noe. Det kan jo bli spennende! Ønsker meg selv herved lykke til :D

Teddybjørnens vise
Tekst: Alf Prøysen

Jeg er en gammel teddybjørn, så snill som bare det,
og hver gang jeg skal brumme litt, begynner jeg å le.
Det har jeg lært av Marian, d'er hun som eier meg
og ingen kan vel tøyse slik som Marian og jeg.
Når Marian har lagt meg og jeg vet at det er kveld,
så brummer jeg en vise jeg har diktet om meg selv
og visa kan jeg synge på en gammel melodi
fra den gang jeg var storgevinst i sirkus-tivoli.

Det var et veldig tivoli med lamper og musikk,
og jeg var syk av lengsel hver gang karusellen gikk.
Jeg tenkte: Jeg vil håpe den som vinner meg i kveld,
har penger nok t'å ta meg med å kjøre karusell.
Så kom ei lita jente bort, og det var Marian
med fullt av blanke penger i ei brun og lita hand
Hun kjøpte mange lodder, og jeg tenkte: Nei og nei,
så morro det skal bli å kjøre karusell med deg!

Men plutselig så kvakk jeg i, for vet du hva hun sa?
"Nå har jeg ingen penger mer, men jeg er like gla'."
Jeg brummet da jeg hørte det og tenkte: Isj a meg,
da vil jeg heller vinnes av en rikere enn deg!
For mange kjøpte lodd på meg, tilslutt en gammel mann,
og aldri har jeg sett så mange penger som hos ham,
men enda var'n sparsom, og jeg tenkte: For et hell!
Han sparer slik at han og jeg skal kjøre karusell.

Og da jeg skulle trekkes, vet du hvem som vant meg da?
Jo, det var han med pengene, og spørr om jeg ble gla'!
Nå får jeg kjøre karusell, men vet du hva jeg fikk?
Et gråpapir rundt magen, før han tok meg med og gikk.
Jeg ble'kke pakket opp engang, han la meg på et kott.
Og jeg som trodde rike bamser hadde det så godt!
Da hadde det vært bedre å bli vunnet av en venn
som ikke eide penger, men som elsket en igjen.

Slik lå jeg lange ti'er, men en dag tok han meg ned
og la meg bak i bilen sin, og kjørte til et sted.
Ja, det er nesten underlig at sånt no' hende kan
for den som pakket opp meg, det var lille Marian.
Og han var hennes bestefar og tok henne på fang.
"Nå skal du få en teddybjørn i fødselsdagspresang!"
Og Marian var ellevill, hun danset og hun sang,
og jeg fikk snurre rundt og rundt for aller første gang.

Og siden har jeg snurra neste mere enn jeg vil,
for Marian er ikke den som lar meg ligge still.
Og sløyfa mi har Tassen spist, og håret skreller a',
Men det gjør ingen verdens ting, jeg brummer å er gla'.
for hvis jeg mister større ting som hue eller ben
tar Mariann en hyssingstump å syr dem på igjen
Og det er mye bedre enn å legges bort et sted
med silkebånd rundt halsen sin, og aldri være med.